Reiseblogg fra Travellerspoint

Hvalhaier

semi-overcast 32 °C
Se Reiserute på henninkm's reisekart.

Ok, Donsel lar seg lett la være å skrive hjem om. Samme gjelder for vårt bosted Amor Beach Resort (20kr natta), som noe ironisk gjør alt annet enn å leve opp til sitt navn. Heldigvis er det 2 amerikanere som også har rotet seg ned hit (ikke mange turister tar turen hit), og når en helflaske rom koster avskyelige 6,50 er det det ikke altfor vanskelig å bli kjent.

Altfor tidlig søndag morgen bærer det så ut for å svømme med hval-haier, verdens største fisk. Bare for å si det først som sist, det var en helt total hinsides opplevelse. Tror det enda ikke har gått helt opp for meg hvor absurd det hele var. Etter å ha tatt Oslofjorden på tvers, og levd i troen om å være kongen av sjøen, fikk egoet et lite knekk etter å ha svømt tett i tett med disse beistene. Mangfoldige tonn og lengde på 13-14meter (den største vi så) kan få selv den mest anabole stereotype muskelbunten til å få mindrevedighetskomplekser. Selv ikke undertegnete, som fort kan forveksles med en "great white" greier å vippe disse drogene av pinnen. De enser oss ikke en gang der de svømmer rundt med sin "laid backe attitude". Rimelig selvforklarende hvem som har vikeplikt der i gården. Uansett ganske fryktinngytende å stirre rett inn i kjeft over 2 meter bred, selv om de er vegetarianere.

Gjengen begynner nå å bli klar for litt mer liv og røre som ikke nødvendigvis trenger å innebære de store kulturopplevelsene. Hva er vel da mer beleilig enn at alt av busser og offentlig kommunikasjon har gått ut streik. Får se hvor vi hvor kroppen ender opp ved sengetid.

Over og ut for nå:)

IMG_25233.jpg IMG_14072.jpg IMG_2526.jpg IMG_1401.jpg IMG_14211.jpg IMG_1379.jpg

Skrevet av henninkm 02:35 Arkivert i Filippinene Tagged animal Kommentarer (0)

Filippinene

9-10. mai

overcast 30 °C
Se Reiserute på henninkm's reisekart.

Etter et par late dager på Borneo peilet vi kompasset inn mot Filippinene. Nani og Per har nå forlatt ”ekspedisjonen” og seiler sin egen sjø. Planen var at Adam (vært på dykketur) skulle møte opp med Johannes , Andreas og meg selv på flyplassen, men ingen dykkefrelst kanadier å skue da ”final call” blir meldt for 5 gang. Forøvrig får AirAsias flyvertinner terningkast 6. Vi er skriver tross alt 2008 og kunnskapen om at trange korte skjørt effektiviserer arbeidet til vertinnene betraktelig burde være strengt tatt vært allmenkunnskap. Så Bjørn Kjos (Norwegian), få opp øya (bokstavlig talt). Nå som råvare- og oljepriser skyter i taket er det bare å effektivisere der effektiviseres kan – korte trange uniformer.

Velfremme på flyplassen til Manila, som ikke er flyplassen til Manila, glir Johannes og jeg lett igjennom passkontrollen med sjarm og smidighet. Vår kjære #167 fra B-gjengen (Andreas – prikk lik) har derimot større problemer da han ikke kan fremvise returbillett ut av landet, noe forøvrig ingen av oss har. Johannes og jeg står på trygg avstand ”inne i” landet og bevitner noe som langt fra faller inn i kategorien ”smooth talk”, men som tydligvis får passerne (hvis man kan kalle dem det)til å slippe B-gjengens sorte får gjennom.

Det umiddelbare inntrykket av Manila (hovedstad, 11mill) er kaos, forurensning og mer rot enn på mitt eget soverom. Beslutningen om å prøve å nå nattbussen til den lille byen Donsol på østkysten ble dermed fort tatt. Det skal visst være et hav av bussterminaler i Manila og bare finne frem til riktig kan ta opptil én dag (i flg Lonely Planet). Vi finner en terminal med busser med riktig destinasjon, men avgangene er allerede fullbooket. Da de lokale i tillegg peker på oss som om de skulle sett Eli Hagen med flatt hår, er vi noe usikre på om vi er i et nabolag vi strengt tatt burde befinne oss i. Heldigvis får vi god hjelp av bussterminalens sikkerhetsdame, for anledningen bevepnet med batong, gunner og tåregass, som skviser oss inn på en buss og i ”sikkerhet”. (Note: Det var nok ikke så usikkert som det kan virke, men dehydrerte, desorienterte og trøtte blir man fort paranoide).

Etter 3 busser og 14 timer når vi Donsol neste morgen. Uvisst er det om Filippinene ligger 30 musikkår etter oss da bussjåførene alle velger å snurre igang gamle ABBA-hits, på kassett selvfølgelig!

Donsol skal være ”Whaleshark Capital of The World” og målet er helt klart å få mulighet til å dykke med disse monstrene som kan nå lengder på opptil 18meter lange. Ellers har byen en vulcan som er høyst aktiv og bobler over med jevne mellomrom. Vi er forøvrig så slitne at vi bruker dagen på å suge inn det lille stedets atmosfære, mens vi på kvelden smaker på lokalt brygg.

Skrevet av henninkm 20:33 Arkivert i Filippinene Tagged backpacking Kommentarer (0)

Magesjau

6-7. mai

sunny 35 °C
Se Reiserute på henninkm's reisekart.

Uff, uff, de to siste dagene har vært alt annet enn behagelige. Begynte å kjenne litt smårumling i magen kvelden etter jeg kom ned fra fjellet. Utover natten meldte kroppen ”flomvarsel” og heller lite tid ble tilbrakt med lukkete øyne og søt søvn. Andreas har fått det samme og vi har begge ligget rett ut som slaktet kebabkjøtt i to dager nå. Død cola, kanel i varmt vann, kokkosmelk, ja så godt som alle kjerringråd er utprøvd (både norske og svenske), uten nevneverdig hjelp. De som virkelig har fått kjenne slik ”tett på kroppen” vet hvor totalt utmattende det kan være. Antageligvis var det drikkevannet oppe på basecamp som har tatt knekken på oss (en klassisk gjenganger i følge de andre på hostelet). Det kjipe er at dette her gjorde at jeg gikk glipp av turen til Brunei. Vel vel, vi ligger likevel ikke her og depper for den grunn. Galgenhumoren glitrer i sitt nærvær, brystet er fullt av mot og pannen full av vett(?).

Ellers er billett til Filippinene kjøpt, drar på fredag.

IMG_2518.jpg
Når den ellers så samspilte kroppen begynner å spille falske toner er det greit å vite eksakt hvor langt det er til nærmeste toalett:p

Skrevet av henninkm 20:51 Arkivert i Malaysia Tagged tips_and_tricks Kommentarer (0)

Mount Kinabalu

semi-overcast
Se Reiserute på henninkm's reisekart.

Søndag morgen sto så bestigning av Mount Kinabalu for tur. Planen var altså å starte vandringen på 1800 meter for så å ta oss opp til basecamp på 3200 meter første dagen. For å nå toppen (4095,2 meter) ved soloppgang startet vi den endelig klatringen klokka 3 på natta neste dag. Med sine 8,7km virker vel løypa vi fulgte alt annet en fryktinngytende. Når vi snakker om høydemeter på 2300meter får pipa fort en annen tone. Taster man litt fort på kalkulatoren finner man fort ut at det blir en gjennomsnittlig stigning på ca 15%, som er adskillig brattere enn man skulle tro.

Som seg hør og bør som ekte mountaineers måtte vi jo ha egen sherpa(ingen får tilgang til fjellet uten). Og som sagt som gjort, Victor var vår mann. ”Vic” hadde flere år på baken som guide og var av typen som tydeligvis trengte en litt bedre bonusordning for og ikke snart å sovne i sine egne ord. Han begynte på sin sedvanlige ”advarsels-prat” om at det fort kunne bli både vått, kaldt og sterk vind. Jeg tenkte i det stille at han her malaysieren bare kunne snurpe igjen smella og måtte bare ikke komme her og fortelle en vaskeekte nordmann hva kaldt, vått og vindfullt er. Er jo søren meg født med ski på beina og vi står jo så og si på ekvator-linjen, altså hvor kaldt kan det på noen måte bli. For å gjøre en lang historie kort, har jeg vel sjelden måtte bite i meg mine egne ord mer enn nå. Allerede på basecamp (3200 meter) viste kvikksølvet 8,7 grader, som er rimelig kaldt når man har vendt seg til stødige 30 grader + de siste månedene. Noe bekymret var jeg på om hettegenser og tøybukse ville være tilstrekkelig for å nå toppen.

På basecamp blir vi nok en gang påminnet om hvor liten verden er da vi finner vi ut at vi ikke ikke er de eneste skandianverene i omegn. 2 norske jenter har også tatt beina fatt oppover, dog noe mer forberedet - i komplett Bergans-outfit. Tanken var å få et par timer på øyet i basecamp før den videre ferden, men Andreas og Johannes har ikke ordnet med reservasjon av seng. Kun én seng igjen = problem. Andreas er fort ute med å ”calle shotgun” på den gjenværende sengen mens postkassene blomstrer i Johannes(’) skjegg. Det løste seg slik at Johannes og jeg til slutt ble ”enige” om å dele seng.

Da vi sto i bekmørket klokka 3 på natta klare for å nå toppen, erindret jeg enda en ting Vic sa var ”crucial” at vi hadde med oss, lommelykt. Der sto vi, uten å se våre egne føtter, og hintet frempå at han her Vic kanskje hadde et par visdomsord på lager likevel. Febrilsk letende etter alternativer finner vi ut at en av våre mobiltelefoner har integrert lommelykt, samt at Johannes finner en $1 elektrisk håndvifte med lys i sekken sin. Med andre ord, ganske forberedt. Oppover fjellsiden blir det bare kaldere, mørkere og enda kaldere og flere av gutta begynner å slite. Inni meg hører jeg kroppen forsiktig nynne på ”Mountain Montage”-melodien fra Rocky 4 (hvis noen er i nærheten til å huske den), mens jeg ber stille bønner om spirituell støtte fra mentor Lars Monsen. Da vi endelig når toppen, for å oppleve denne fantastiske soloppgangen, er det tjukk tåke, 2 meter sikt , rundt 0 grader og stiv kuling. ”Fantastisk”!

(Synd bildene ikke blir større på denne siden, for de er virkelig fantastiske. For de teknologisk tilbakestående er det mulig å få bildene ørlite større ved å trykke på dem...)
IMG_2344.jpg IMG_2366.jpg IMG_2502.jpg IMG_2493.jpg IMG_2395.jpg IMG_2413.jpg IMG_2419.jpg IMG_2436.jpg IMG_2504.jpg

Skrevet av henninkm 20:20 Arkivert i Malaysia Tagged backpacking Kommentarer (0)

Borneo

2-3. mai

sunny 34 °C
Se Reiserute på henninkm's reisekart.

Da var vi på Borneo. Gruppen består for øyeblikket av de tre svenskene Johannes, Per og Andreas, pluss kanadieren Adam og amerikaneren Nani. Etter å ha forlatt Singapore dro Johannes og jeg over grensen til Malaysia for å sende hjem våre kjære eiendeler. Bare for å gjøre det helt klart anbefales det på det sterkeste å ikke leke pakkesel med over 50kg oppakkning når gradestokken viser 35, solen steker og luftfuktigheten er farlig nær 100%. Gjennombløte av svette spaserer vi inn på postkontoret for å prøve å få sendt hjem våre kofferter. Kofferten viser vel over maksvekt og vi blir først fortalt at vi er nødt til å pakke om i ekser, type matpakke-store (vi hadde trengt ca 1000). Etter mye om og men får vi ”go” for å sende hjem kofferten hvis vi pakker om slik slik at kofferten er under 20kg. Esker og brunt papir (som alle pakker er pålagt å pakkes inn i) har de selvfølgelig ikke, ei heller teip. Mulig jeg må justere mine forventninger om at slikt strengt tatt burde befinne seg innenfor dørene på et postkontor? For ekstra-pakken sikter jeg meg inn på 10kg som virker å være den (samfunns-)optimale vekten på den eksponensielle prissettingen av pakker. Blir ikke rent lite kry da da vekten viser 10,000kg på milligrammet ferdigpakket. Jada, ingeniør-utdannet. Anyways, etter et par timer på postkontoret er endelig ting på vei hjem. Så pappa, du kan hente pakkene om 1-3mnd (sånn cirka):)
IMG_2233.jpgIMG_2240.jpg


I går ankom vi malaysiske delen av Borneo og jeg var virkelig ikke sikker på hva som kom til å møte oss. Kanskje synet mitt er noe snevert, men for å være helt ærlig trodde jeg øya bestod av jungel, hodejegere og enda mer jungel. Noe overrasket ble jeg da byen vi bor i (Kota Kinabalu) har større tetthet av luksusbiler enn det man finner oppe i Åsen. Vår kjære Per (som har pugget, memorisert og innstallert Wikipedia på netthinnen, hjerebarken eller hvor nå man gjør det) påstår at byen har blitt rik på å hente ut verdier fra regnskogen, så vi får tro han på det.

I dag har vi vært ut for å oppleve ”Borneo wildlife”. En 3 timers tur nedover elven med båt for å se allverdens av eksotiske dyr. Nå gjøre vi oss klar for morgendagen og bestigning av Mount Kinabalu, 4100m.o.h.
IMG_2256.jpgIMG_2306.jpgIMG_2330.jpg

Ellers skal jeg prøve å laste opp et par videosnutter ila turen. Videoene er noe jeg bruker 10 minutter på å klippe og lime sammen (mest lim) på sengekanten (ja, på selve kanten så mer enn 10 min blir fort ubehagelig), så ikke forvent dere noen ekstravagant visuell opplevelse.

Skrevet av henninkm 19:41 Arkivert i Malaysia Tagged backpacking Kommentarer (0)

(Innlegg 16 - 20 av 21) « Side 1 2 3 [4] 5 »