17.Mai

Vi er nå blitt til kun Andreas og meg, og planen var å feire den store dagen på ambassaden i Manila. Noe merkelig finner vi det at ambassaden har valgt å legge feiringen til kvelden den 16. Det gjør i utgangspunktet ikke så mye, det gir oss heller mulighet til å reke gatelangs i downtown Manila. Underveis prøver jeg så godt jeg kan å lære han svenske norske tradisjoner som å proppe seg med ”glas och korv”, uten at jeg tror han blir så veldig imponert.

Mitt inntrykk av Manila var fra før av ganske frynsete, og jeg tror det er en by man må bruke litt tid for å like. Vår knappe tid går til å utforske de få serverdighetene som er i byen, hvor nærmest 100% er dedikert til landets store helt, Rizal. Rizal er Filippinenes svar på Gandhi og etter å ha bli henrettet nærmest er som martyr å regne.

Senere var det vin- og tapas-kveld (gratis) på hostelet (et av beste stedene så langt). Og bare til informasjon, Sør-koreanere har ikke ”svenskevitser” om Nord-korea. Vet at landene har et noe turbulent forhold, men makan til punktering av stemningen har jeg aldri vært med på.

Hipp hipp hurra for NORGE